Selvaag 1920-2020

Tobindsverket Selvaag 19202020 puts the spotlight on one of the most central community builders in post-war Norway. Olav Selvaag's housing revolution sprang from the housing shortage after the war, and continued through the 1950s and 1960s and the heyday of field development, when Oslo's slums and a new vision for a modern capital were designed - all the way in continuous conflict with bureaucracy and building authorities. His son Ole Gunnar Selvaag gradually took over in the 1980s and 1990s, at a time of financial crisis and housing collapse, urban renewal and major changes in the housing market in general. Gradually, the company shifts its focus from pure housing construction to a more contemporary urban development, which from the 2000s became increasingly prominent through third-generation investment in art and culture in its projects. Olav Hindahl Selvaag and Frederik Selvaag have been involved in a number of high-profile urban development projects, such as the Tjuvholmen and Astrup Fearnley Museum, Lørenparken, Union Brygge in Drammen, the SNØ ski park in Lørenskog, and most recently, the ambitious and marine-based project that is underway. Fornebu. The author addresses the three generations of Selvaag, and uses Olav Selvaag's value-driven model for housing and community construction as a benchmark for reading the development in the group. Through this approach, both the long lines of continuity become apparent, as well as changed conditions and conditions in the surrounding society

Tobindsverket Selvaag 19202020 setter søkelyset på en av de meste sentrale samfunnsbyggere i etterkrigstidens Norge. Olav Selvaags boligrevolusjon sprang ut av boligmangelen etter krigen, og fortsatte gjennom 1950- og 1960-tallet og feltutbyggingens storhetstid, da Oslos drabantbyer og en ny visjon for en moderne hovedstad ble utformet - hele veien i kontinuerlig konflikt med byråkrati og bygningsmyndigheter. Sønnen Ole Gunnar Selvaag tok gradvis over på 1980- og 1990-tallet, i en tid med finanskrise og boligkrakk, byfornyelse og store endringer i boligmarkedet generelt. Gradvis endrer bedriften fokus fra ren boligbygging til en mer tidsriktig byutvikling, noe som fra 2000-tallet ble stadig mer fremtredende gjennom tredje generasjons satsing på kunst og kultur i sine prosjekter. Olav Hindahl Selvaag og Frederik Selvaag har engasjert seg i en rekke profilerte byutviklingsprosjekter, som Tjuvholmen og Astrup Fearnley museet, Lørenparken, Union brygge i Drammen, skiparken SNØ i Lørenskog, og nå sist, det ambisiøse og marin-baserte prosjektet som er i gang på Fornebu. Forfatteren tar for seg de tre generasjonene Selvaag, og anvender Olav Selvaags verdidrevne modell for bolig- og samfunnsbygging som målestokk for å avlese utviklingen i konsernet. Gjennom dette grepet kommer både de lange linjer av kontinuitet til syne, så vel som endrede betingelser og forutsetninger i samfunnet omkring

Tobindsverket Selvaag 19202020 puts the spotlight on one of the most central community builders in post-war Norway. Olav Selvaag's housing revolution sprang from the housing shortage after the war, and continued through the 1950s and 1960s and the heyday of field development, when Oslo's slums and a new vision for a modern capital were designed - all the way in continuous conflict with bureaucracy and building authorities. His son Ole Gunnar Selvaag gradually took over in the 1980s and 1990s, at a time of financial crisis and housing collapse, urban renewal and major changes in the housing market in general. Gradually, the company shifts its focus from pure housing construction to a more contemporary urban development, which from the 2000s became increasingly prominent through third-generation investment in art and culture in its projects. Olav Hindahl Selvaag and Frederik Selvaag have been involved in a number of high-profile urban development projects, such as the Tjuvholmen and Astrup Fearnley Museum, Lørenparken, Union Brygge in Drammen, the SNØ ski park in Lørenskog, and most recently, the ambitious and marine-based project that is underway. Fornebu.00 The author addresses the three generations of Selvaag, and uses Olav Selvaag's value-driven model for housing and community construction as a benchmark for reading the development in the group. Through this approach, both the long lines of continuity become apparent, as well as changed conditions and conditions in the surrounding society

Tobindsverket Selvaag 19202020 setter søkelyset på en av de meste sentrale samfunnsbyggere i etterkrigstidens Norge. Olav Selvaags boligrevolusjon sprang ut av boligmangelen etter krigen, og fortsatte gjennom 1950- og 1960-tallet og feltutbyggingens storhetstid, da Oslos drabantbyer og en ny visjon for en moderne hovedstad ble utformet - hele veien i kontinuerlig konflikt med byråkrati og bygningsmyndigheter. Sønnen Ole Gunnar Selvaag tok gradvis over på 1980- og 1990-tallet, i en tid med finanskrise og boligkrakk, byfornyelse og store endringer i boligmarkedet generelt. Gradvis endrer bedriften fokus fra ren boligbygging til en mer tidsriktig byutvikling, noe som fra 2000-tallet ble stadig mer fremtredende gjennom tredje generasjons satsing på kunst og kultur i sine prosjekter. Olav Hindahl Selvaag og Frederik Selvaag har engasjert seg i en rekke profilerte byutviklingsprosjekter, som Tjuvholmen og Astrup Fearnley museet, Lørenparken, Union brygge i Drammen, skiparken SNØ i Lørenskog, og nå sist, det ambisiøse og marin-baserte prosjektet som er i gang på Fornebu.00Forfatteren tar for seg de tre generasjonene Selvaag, og anvender Olav Selvaags verdidrevne modell for bolig- og samfunnsbygging som målestokk for å avlese utviklingen i konsernet. Gjennom dette grepet kommer både de lange linjer av kontinuitet til syne, så vel som endrede betingelser og forutsetninger i samfunnet omkring