Bergenseren

Hva er det med bergenseren? Finnes det bergenske? Hvordan kan bergenserens selvbilde la seg spore i byens historie? Et fall, en fornærmelse og et forestilt fellesskap. I mange hundre år var Bergen den største byen i Norge. Ved inngangen til 1800-tallet var byen blant de syv fjell om lag dobbelt så stor som Kristiania. I 1814 er det like fullt Kristiania som blir det selvstendige Norges hovedstad. Kristiania bygges ut med landets viktigste institusjoner: storting, slott, universitet, sykehus og mye mer - alt betalt av staten. Bergen får intet, men kjemper seg fram og bygger byen selv. Etter hvert blir Kristiania til Oslo, og går godt forbi Bergen også når det gjelder antall innbyggere. Ifølge historiker Morten Hammerborg kan dette "fallet"? langt på vei forklare bergenserens selvforståelse og forestillingen om "det bergenske"?. Byen og dens borgere var forurettet og fornærmet. Den forurettede by kan tidvis rase i avmakt mot sin skjebne, men finner tilflukt i seg selv. For i et slikt perspektiv, hva er vel mer naturlig enn å dyrke sin identitet, sin egenart og sin forgangne storhet?" skriver Hammerborg. Med dette som utgangspunkt undersøker Hammerborg hvordan ±det bergenske? manifesterer seg, endrer seg og spiller seg ut .- igjen og igjen. Bildet av det bergenske og bergenseren er oppsiktsvekkende standhaftig, konstant og bastant. Og det opprettholdes ved alltid å sammenlikne Bergen med Oslo, slik skjønner bergenseren hva byen betyr og hva den fortjener.